Hvite druer

Chardonnay
Hvitvinsdrue nr 1 i utbredelse og kvalitet. Lett å dyrke og forme for vinmakeren, gir viner som lett reflekterer terroir. Gir aroma som eple, melon,mineral, smør, nøtter og toast. Gode egenskaper med eik. Best i Burgund, Champagne, Chablis. Finnes også i USA, Australia, Italia, Sør Afrika, NewZealand.
Sauvignon Blanc
Meget aromatisk drue med stikkelsbær, asparges, gress, nesle, grønn frukt, røyk og mineral. Ofte flott syre, friske og tørre. Drikkes helst ung. Sjelden eiket. Best i Sancerre og Pouilly Fumè i Loire, Bordeaux, New Zealand, Chile, Australia.
Semillion
Gir kraft og fylde til viner. Aromaer av fiken, sitrus, lanolin og bivoks. Høy alkohol, lav syre. Tynt skall, brukes mye til boutrytisviner. Mest utbredt i Bordeaux der den ofte blandes med Sauv Bl. Best i Sauternes, god til lagring, også på eik. Bordeaux, Hunter Valley (Austr.), Sør Afrika og Sør Amerika.
Muscatell
Finnes i flere varianter. En av de eldste druesortene, finnes nesten over hele verden og også i varme strøk. Brukes ofte i søte viner, men også i tørre og musserende. Svært aromatisk og gjerne som parfyme, muskat og rosiner. Best i Beaumes de Venise, Alsace, Asti, Sicilia, Spania.
Chenin Blanc
Alltid syrerike, lagringsdyktige viner. Aromaer som honning, blomst, aprikos og fuktig halm. Brukes også til musserende og boutrytiserte viner og brennevin. Best i Loire, Sør Afrika, USA.
Viognier
Økende popularitet. Særegen aroma av Hagtornblomst, fersken og aprikoser. Ofte alkoholrik, normalt god syre. Lavt utbytte, utsatt for sykdommer. Best i Rhone, Sør Frankrike, Italia, Australia, USA.
Garganega
Garganega er en av Italias eldste druesorter og har vært dyrket i Soave i over tusen år. Den er produktiv og avlingene kan bli store hvis den ikke begrenses i vinmarken. Soaveviner må være laget av minst 70 prosent garganega, men det tillates opptil 30 prosent av trebbiano di Soave, lokalt kalt turbiana. Fem prosent være andre hvite druer fra regionen.
Gewürztraminer
Svært aromatisk, gir ofte litt fet vin. Aroma av Litchi, fersken, aprikos, rose, krydder og parfyme. Kraftig viner med lav syre. Modner tidlig, avler lite. Ofte høy alkohol. Best i Alsace, Tyskland og Østerrike, finnes også i mellom Europa, USA og New Zealand, Australia, Chile.
Sylvaner
Lite smak og litt lav syre. Modner tidlig, stor avkastning. Best i Franken, Rheinessen, Pfalz, Alsace, finnes også i Nord Italia og Øst Europa.
Pinot Gris
Krysning av Pinot Noir og Chardonnay. Aromatisk friskt av aprikos, honning og noe røykpreg. Gir fyldige, kraftige, dype og bløte viner. Lav syre. Best i Alsace, Loire, Italia, USA.
Pinot Blanc
En livlig og lett hvit utgave av Pinot Noir, lik Chardonnay i karakter og aroma med gjærepler og honning. Høy syre, lette viner, drikkes unge. Best i Tyskland og Østerrike.
Riesling
Kjemper med Chardonnay om å være beste hvitvinsdrue og i sterk fremgang. Raffinert, uttrykksfull og aromatisk drue med eple, fersken, sitrus, mineral og blomst på sitt beste, samt petroleum ved lagring. Modner sent og trives best i marginalt klima, ofte med lav alkohol. Best i Rheingau og Mosel, men finnes også i resten av Tyskland, Alsace, Østerrike, Australia, USA og New Zealand. God til botrytisviner, men lite egnet for eik.
Trebbiano
talias og Frankrikes allestedsværende hvitvinsdrue. Lik Ugni Blanc i Frankrike, som gir syrerike, litt nøytrale, kjedelige viner. Kan gi friske, sitruspregede aromaer.Varierende kvaliteter. Best i Abruzzo, Italia.
Grüner Veltliner
Østerrikes egen drue. Gir rike, av og til fete viner. Aromaer av grønt, sitrus, grape, hvit pepper, av og til over i
tropisk frukt. Kan lagres godt. Best i Wachau, Kremstal, Kamptal i Østerrike.
Albariño
Albariño er Spanias mest kjente hvitvinsdrue og gir tørre, friske og smaksrike viner. Den dyrkes hovedsakelig i Galicia, særlig i Rías Baixas, der friskhet, tydelig smak og lett snerp gjør vinene svært matvennlige. I Portugal kalles druen Alvarinho og brukes til de beste vinho verde-vinene, ofte med et mer urtepreget uttrykk. Albariño dyrkes også i blant annet Uruguay, USA, Australia og New Zealand.
Macabeo/Viura
Spansk hvitvinsdrue med tykt skall. Gir friske og moderat aromatiske viner. Kalles Viura i Rioja. Brukes også i cava i Spania, og i stille hvitvin fra Roussillon i Frankrike (kalles der Maccabeu). De gode kan være litt rue og fete i munnen, med lang ettersmak.
Xarello
Spansk hvitvinsdrue, ofte brukt i cava. Den druen som gir mest syre og fylde til cavaen. Som hvitvin kan de gode lagres lenge, også på grunn av det høye innholdet av antioksidanter i drueskallet. Ikke spesielt aromatiske viner.
Parellada
Spansk hvitvinsdrue, som regel brukt i cava. Den mest aromatiske og minst friske av cava-druene. Macabeo og Xarello er de andre.